Hvem har retten til historien? Kan noen si at noe er mer sant enn andre?

I Poetikken beskriver Aristoteles all historieskrivning som en utvelgelse av hva som er relevant for en problemstilling. Det sier seg selv at det ligger mye makt i denne utvelgelsen av hva som er relevant. Men hvilke kriterier legger man til grunn for å bedømme et historisk verk – hvilke forutsetninger bedømmer man et historisk verk ut i fra? Eksisterer det noe slikt som objektive fakta i historieforskningen, eller er enhver historiker snarere en fortolker?
Finnes det et meta-perspektiv til historieskrivning? Hvem har rett til å avgjøre hva som er sant og usant? Hvor udiskutabelt eller fullstendig må et kildemateriale være før det er legitimt å ta det i bruk? Kommentatorer har hevdet at historikermiljøet som har behersket bildet hva vår okkupasjonshistorie har angått, har vært nesten helt konsekvente i sin utelukkelse av NS-sidens kilder. Med en ny generasjon historikere er dette kan hende ikke realiteten nå lenger. Dette skiftet er med på å danne bakgrunnen for behovet for en ny debatt om historiefagets metoder.

I panelet:

Mona Ringvej Up-and coming forsker ved Historisk institutt, UiO
Erling Sandmo Forsker II ved Institutt for samfunnsforskning og skribent i Morgenbladet
Hans Fredrik Dahl Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Steinar Imsen, Professor i historie ved NTNU

Arrangeres av Kulturutvalget.