En hest og en landevei, et folk og en livsførsel. Taterne har fått mange kallenavn slengt etter seg på sin ferd. Men mange kallenavn tilhører ikke nødvendigvis et kjært barn. Med en kontrastfylt hverdag fylt av latter og sang, svette, kulde og tårer, må man kunne si at taterne har måttet kjempe for både integritet og eksistens, verdighet og respekt her til lands.
Det er tungt å hele tiden måtte dra lasset i motbakke. Stengte dører ble en fellesnevner i behandlingen taterne fikk av kirken og de øvrige myndigheter. Tvangssterilisering, lobotomering og tvangsflytting av barn var blant de tiltak som ble satt i verk for å forvandle et helt folk til noe de ikke var. I dag er det stygge brennmerker på Norges tilsynelatende plettfrie vandelsattest. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne det på noe som helst tidspunkt oppfattes som legitimt å rote rundt i hodet på folk for å endre deres personlighet?
Datidens makt- og åndselite står som ansvarlige for de overgrepene som ble gjort. De var valgt av folket til å styre landet vårt på en best mulig måte. De var de mest oppegående kongeriket hadde å by på. Så hvordan kunne dette skje? Har vi mer å be om unnskyldning for?
Thor Gotaas er folklorist og har studert tatere i over ti år. Han er forfatter av boken ”Taterne – livskampen og eventyret” og i kveld kommer han for å snakke om hva som gjorde at det plutselig var greit å skjære en hel folkegruppe over en kam, for så å ommøblere hjernene deres.

Foredragsholder:
Thor Gotaas, folklorist

Arrangeres av Kulturutvalget.