Det er typisk norsk å være ansatt i offentlig sektor. “Per i dag har over 50 prosent av yrkesbefolkningen enten offentlig forvaltning eller offentlig understøttelse som levebrød i Norge”, står det å lese i Dagbladet 20.januar i år.

I 1991 kom en utredning om effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor. Under tittelen ”Mot bedre vitende” (NOU 1991:28), skriver utvalgsleder Victor D. Norman at vi har et ”effektiviseringspotensiale på rundt 170 milliarder kroner”. I dag er samme Norman minister med ansvar for realisering av dette potensialet.

”Effektivisering av offentlig ressursbruk” høres kjedelig ut, nesten like kjedelig som ”pensjonskommisjon”. Men bak mange lange økonom- og politikerord ligger det noe begravd. En kiste full av gull, eller Pandoras eske?

Kampen går langs velkjente skyttergraver mellom politisk høyre- og venstreside. Skal vi øse våre ressurser i et pengesluk av fagforeningskrav, ineffektivitet og middelmålighet? Eller skal vi svike vårt sosiale ansvar, kaste gamle og syke på båten, og bukke under for et individforherligende kapitalismetyranni? Norge - den siste sovjetstat, eller lekegrind for nyliberalistiske økonomer.

Det handler om liv og død. Det handler om tilbudet til de svake i samfunnet, medmenneskelighet og fellesskap. Det handler om økonomi og bærekraft, verdiskaping og nøysomhet. Det handler også om deg og meg.

Nysgjerrig på hva alle de lange ordene betyr?

I kveld har vi samlet akademia, fagbevegelse, media og regjering i panelet.
Vi ber om godt vær, kortere ord, og mer penger.

Arrangeres av Kulturutvalget i samarbeid med Den Konservative Studentforening.

Panel:
Victor D. Norman, tidl. Arbeids- og administrasjonsminister
Turid Lilleheie Leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Per Lægreid Professor ved Rokkansenteret og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB
Sofie Mathiassen Lederskribent, Dagens Næringsliv