Propaganda er et forførende og skummelt begrep. Det viser til muligheten av å ha en metode, bygd på språk og symbolbruk, til å skape og opprettholde en holdning og kontrollere individets handlinger. Propaganda er retorikkens skyggeside. Å ha metoder til å overbevise og føre argumenter for en sak er ikke skadelig, og til og med nødvendig, innen et demokratisk ordskifte. Men i skyggen lurer propagandaspøkelset.

Godt kjenner vi kun de ekstreme propagandaregimene. De mildere og mer skjulte formene for det samme, som vi kanskje kontinuerlig utsettes for, er vanskeligere å få øye på. Nazi-tysklands systematiske ideologiske inndoktrinering er det mest kjente eksemplet. Når vi betrakter dette spesielle tilfellet, med erindringen om de grusomhetene som dette regimet sto for, dukker også spørsmålet om enkeltmenneskenes skyld opp. Er propaganda, i sine mest utspekulerte former, noe som kan formørke et menneskes fornuft i den grad at han ikke lenger kan sies å være ansvarlig for sine handlinger, eller sine unnlatelser?

Et annet kjent propagandaregime er det sovjetiske eller kommunistiske, og i samme åndedrag får vi ikke glemme USAs utstrakte bruk av propaganda. Under den kalde krigen var propaganda, i forskjellige former, sentrale statlige våpen. På begge sider var filmindustrien, og andre former for kulturindustri, dypt involvert i agitasjon mot fienden. Denne uken ledsages kveldens Upop-aften av den Cubansk/sovjetiske filmen ”Soy Cuba” (”Jeg er Cuba”) fra 1962, som er anti-amerikansk propaganda som bør ses både med det i tankene, og på grunn av den vakre skildringen av livet på Cuba

Cinema Neuf viser også det fremste eksempelet fra norsk naziztisk film; ”Unge viljer” fra 1943, regissert av Walter Fyrst, en av grunnleggerne av Nasjonal Samling. Film har vist seg å være et meget effektivt propagandaverktøy, muligens på grunn av de sterke patetiske virkemidler filmkunsten har i ermet, den ofte forførende blandingen av fortelling, bilde og musikk.

Innleder:
Hans Fredrik Dahl Historiker, professor i medievitenskap UiO.

Arrangeres av Kulturutvalget.