Mens soldatene marsjerer ut i krigen, står kvinnene igjen og vinker. Det ligger jo heller ikke i kvinnens natur å drepe og lemleste for en idé eller et landområde. Kvinnen representerer det trygge moderlandet som skal beskyttes mot all fare. Derfor er ikke kvinner krigere, de blir hjemme og gråter over liksekkene som strømmer hjem, samler motet og føder nye barn. Eller?

Politikkens harde verden er ofte preget av sterke menn. Ville det vært mindre krig i verden hvis kvinner styrte politikken? Noen vil hevde det, skape kvinnenettverk og dermed fred, mens andre ting tyder på at kvinner med makt er som menn med makt – maktmennesker.
Hva er egentlig kvinners rolle i krig? Er ønsket om fred virkelig avhengig av kjønn?
Hvem starter kriger, og hvem avslutter dem?

I en film som på norsk heter ”Det største er kjærligheten” er hovedpersonen en modig kvinne som på begynnelsen av 1800-tallet bor sammen med sin mann, en kaptein i den franske arméen på bortglemt øy utenfor Canada. Denne kvinnen kalles ”Madame La” fordi øyens innbyggere syns det ville være upassende og komisk å tiltale henne som ”Madame La Capitain”. De færreste syns i dag at det tilsvarende er upassende, verken kvinnelige kapteiner, generaler, eller forsvarsministre for den saks skyld. Det er kanskje på tide å innrømme kvinnen likestilling også i krig.

Studentersamfundets Fredsfestival fokuserer i år på Ytringsfrihet i konfliktområder. Kvinner har fremdeles ofte mindre makt å legge bak sine ønsker og ytringer. Blir kvinner hørt, og vil det egentlig utgjøre noen forskjell hvis de blir det? Under kveldens Upop-aften ser vi på kjønnsroller i krig og konflikt - både historisk og i de konflikter som pågår i dag.

Arrangeres av Kulturutvalget i samarbeid med Studentersamfundets Fredsfestival (STUFF)

Panel:
Kari Karamé Forsker, NUPI