"War is the health of the state"
- Randolph Bourne

"The best example that I’ve seen of democratic socialism working in this
country was during the second world war."
- Michael Foot, leder for Britiske Labour, 1982

Krigssituasjoner stimulerer til enorm vekst i statlig makt. Økonomien sentraliseres og politisk styring tar over. Reguleringer og priskontroll innføres. Ny overvåkning og begrensninger i personvernet aksepteres. Offentlige utgifter øker og nye skatter ser dagens lys. Det er jo "nødvendige" midlertidige virkemidler for å hindre katastrofe...

Når krigen er avsluttet, reduseres ikke disse inngrepene i menneskers liv tilbake til nivået før krigen. Staten har vokst og slanker seg ikke mer enn absolutt nødvendig. Politikere og offentlig ansatte gir ikke fra seg makt frivillig!

Liberale krigsmotstandere deler venstresidens bekymring for alle overgrepene og dødsfallene som forekommer i krig, men de trekker kritikken ned på et dypere nivå. De er like redde for de innenlandske langsiktige effektene som av mange blir sett på som en positiv bieffekt. Er det slik at det finnes noen med egeninteresse for krig og hvem er i så fall dette?

Foredraget vil belyse sammenhenger mellom krig og vekst i statlig makt og analysere hvilke politiske særinteresser som er knyttet til ønske om krig.