bentmosfjell.no - Velkommen til min liberale verden
Innhold
Blogarkiv
Education is to replace an empty mind with an open one.
- Malcolm S. Forbes
Bauta Bøker FRIstud FRIdemokratene Ideer om frihet Kulturutvalget Johan Norberg sin hjemmeside Monticello Society
Bøker er livet!
På mine sider finner du alle de beste internettbokhandlerne. I mine bokanbefalinger vil jeg linke til de med den beste prisen på den aktuelle boken.
Kalenderen
Mars 2004
Forrige: Aksjer - hvem, hva, hvor? Neste: "Jeg vil ha en mann som Putin....."
Upop-aften | Mandag 8. Mars 2004, kl. 21.00
Kvinnen
Foredrag ved Nils Rune Langeland. Lillesalen på Chateau Neuf

At Upop-aften den åttende mars i år faller på den internasjonale kvinnedagen er så visst ingen tilfeldighet.
Det er kanskje endog er nøye uttenkt plan, konstruksjonen av en uavvendelig lov der Kvinnen hvert syvende år(*) vil vinne denne tradisjonelle kvelden på Studentersamfundet – den upopulære aftenen. Og nå bør vi heller ikke glemme at feminismen er tuftet på upopulære aftener. Feminismen, som har oppstått som et opprør mot tradisjonens klamme maktgrep, er i sin natur upopulær, og må forbli slik for å unngå å bli omfavnet av de politisk korrekte og transformert til normalitet, i det minste på Blindern og i tilstøtende egner.

Feminismen er kanskje ikke farlig lenger. Den manifesteres hvert syvende år som det selvbevisst upopulære eller uttaler seg som et ekko av gamle kramper og vender seg mot seg selv – i jakten på det vulgære i Kari Traas glinsende nakenhet og hennes undertrykte kroppslighet. Men den er ikke farlig lenger. Nødvendig – kanskje – men ikke farlig.

Men kjernen og stoffet i kvinnekampen er farlig. Den har jo hamlet opp med årtusengamle hegemonier, og det er ikke en hvilken som helst bevegelse som kan skryte av slike massive krefter i sitt indre. Derfor var det ikke til å unngå at det kom anklager om at Kvinnen har styrtet et system kun for å reise nye strukturer, like rigide og uangripelige som det forgangne patriarkatet – like passiviserende og korrekte – selv om de enn er reist på pilarer av sprengstoff.

Å angripe disse kvinnelige strukturene, å forsøke å analysere vaginalstaten, å avsløre den siste utopi, er et meget risikofullt prosjekt. Det har Nils Rune Langeland fått merke etter at han i sin nye essaysamling, ”Kveldseta” tar et oppgjør med Den Norske Kvinnen, og det er derfor han er invitert til den upopulære aften på Studentersamfundet akkurat den 8. mars.

Eller er det fordi han tvert imot beviser at det er nødvendig for feminismen å overstige nok en skanse før seieren er vår: Mannens bitterhet og avmaktsfølelse, som hindrer ham i å se det vakre og rasjonelle i den feministiske visjonen?

Panel:
Nils Rune Langeland Historiker, forsker II Institutt for samfunnsforskning, forfatter av ”Kveldseta”

Arrangeres av Kulturutvalget.

Powered by Movable Type 2.64
Kalenderen
Hentet fra bentmosfjell.no. Du kan få en slik kalender på din side, bare trykk her.
"The State! Always and ever the government and its rulers and operators have been considered above the general moral law. ... The distinctive feature of libertarians is that they coolly and uncompromisingly apply the general moral law to people acting in their roles as members of the State apparatus. Libertarians make no exceptions. For centuries, the State (or more strictly, individuals acting in their roles as "members of the government") has cloaked its criminal activity in high-sounding rhetoric. For centuries the State has committed mass murder and called it "war"; then ennobled the mass slaughter that "war" involves. For centuries the State has enslaved people into its armed battalions and called it "conscription" in the "national service." For centuries the State has robbed people at bayonet point and called it "taxation." In fact, if you wish to know how libertarians regard the State and any of its acts, simply think of the State as a criminal band, and all of the libertarian attitudes will logically fall into place."
Murray N. Rothbard i For a New Liberty, s 46