”Først og sist” er en av NRKs suksesshistorier. Programmets tilgang på berømte gjester og dets relativt høye seertall er symptomer på det vi vel må kunne kalle makt. Noen tidligere studenter ved det ganske nye faget ”Retorikk og språklig kommunikasjon” har sett nærmere på to dimensjoner av makt i forhold til NRKs fredagspilot.
Den ene dimensjonen ligger i selve programmet, og i dets grunnstruktur; samtalen. ”Først og sist” er et talkshow som i liten grad er orientert rundt sak og i langt større grad rundt person. Derfor er identitetsdannelse sentralt for maktdimensjonene i ”Først og sist”. Hvem bestemmer hvordan gjestene skal fremstå på skjermen? Hvordan fungerer spillet mellom programlederen og gjestene på skjermen? Hvor mye makt tar aktørene med seg inn i samtalen, og hvor mye bestemmes i løpet av selve samhandlingen?
Noen ganger virker det kanskje som om Fredrik Skavland mister kontrollen, at han må gi slipp på samtalestyringen. Noen husker kanskje hvordan Meat Loaf eller hyperaktive Robbie Williams overtok styringen. Går det an å si at de på en måte ”vant”, eller var det avtalt spill og markedsstrategi fra musikernes side?
En annen dimensjon av makt kan observeres der samtalen fra ”Først og sist” møter samfunnet og publikum. Det er en kjensgjerning at ordvekslingen på skjermen styres av denne usynlige tredje aktøren, i den grad at samtalen er nesten meningsløs uten publikum. Hvordan lander diskusjonene fra ”Først og Sist” i den bredere samfunnsdiskursen i etterkant av programmet?
Disse dimensjonene og kanskje litt til, presenteres som en liten rapport av Kyrre Tromm Lindvig, Hedvig Castberg Tresselt, Espen Røsbak, Karine Grinde og Turid Gunnes. Dette finner sted på mandagens Upop-aften.

Panel:
Fredrik Skavland Programleder i ”Først og sist”
Kjell-Lars Berge Professor ved UiO

Arrangør: Kulturutvalget