Tidligere denne våren la kommunalminister Erna Solberg fram Storbymeldingen hvor man ønsker sterkere fokus på byene. Storbyregionene skal prioriteres med bl.a. økte bevilgninger. Den samlede potten med kommunale midler økes ikke, noe som betyr at småkommunene må avfinne seg med mindre.
Hvilke konsekvenser vil dette få for by og bygd? Er dagens distriktspolitikk fornuftig? Hvordan skal byene få det velferdsnivå myndighetene sier de ønsker?
Det er naturlig for mennesker å flytte på seg ettersom verden endrer seg. Tidligere var primærnæringer viktige og sysselsatte store deler av folket. Dette førte til spredt bosetning. Utviklingen har ført til at færre trenger å arbeide med å tilfredstille våre primærbehov og således ønsker mennesker å bo på en annen måte enn tidligere.
Er det en målsetning at folk skal bo en plass, bare fordi noen grunnla en gård eller et tettsted der for noen hundre år siden? Er en urbanisering naturlig, eller er det tvert imot et resultat av en bevisst politikk. Er det flere som taper på at Norge urbaniseres?
Fordelingen av offentlige midler til byer og distrikt er et stadig tilbakevendende tema i politikken. Hvem skal prioriteres i kampen om godene? Hvilke prinsipper skal ligge til grunn? Hva ønsker man å oppnå?
Byene er i mange tilfeller sentrum for aktiviteter og utvikling som kan ha betydning i offentlig og internasjonal sammenheng, samtidig som bygde-Norge holder i hevd gamle tradisjoner og gir oss mat på bordet. Hva er viktigst for Norge? Må vi virkelig velge det ene fremfor det andre?
Er det et problem at deler av Norges befolkning aldri har sett en ku i virkeligheten?
Arrangeres i samarbeid med Senterstud

Panel:
Marit Arnstad Parlamentarisk leder for Sp
Aslak Nore Statsvitenskapsstudent, bestyrer av Urbanistisk Institutt og medlem av Oslo Byforum
Dag Jørund Lønning Sosialantropolog og forsker fra Telemarksforskning
Erling Lae Byrådsleder i Oslo