John Rawls har satt dype spor etter seg innen politisk filosofi. Hva er det egentlig med denne Harvard-professoren som i løpet av sitt livsverk ikke skrev mer enn Thomas Hylland-Eriksen gjør på et godt år? Selv de som ikke deler Rawls sitt syn er nødt til å ta hans tanker på alvor, fordi så mye av politisk filosofi nå foregår innen en rawlsiansk kontekst?
Hans hovedverk A Theory of Justice fra 1971 regnes som den største klassikeren innen moderne politisk tenkning. Hvilke krav skal stilles til et rettferdig samfunn? Rawls feier til side utilitaristiske argumenter og legger andre rettferdighetskriterier til grunn. Rawls svar er legendariske, viktige stikkord er uvitenhetens slør, maximin og forskjellsprinsippet.
Argumentasjonen er så presis og komplisert at Rawls ofte forenkles og feiltolkes. Deretter anvender eller angriper man den delen som passer ens eget formål.
Rettferdighetsteoriene til Rawls er blitt forsøkt tilbakevist fra de fleste politiske leire. I boken Political Liberalism fra 1993 svarer Rawls på en del av kritikken og revurderer enkelte av sine standpunkter. Det finnes en politisk utvikling hos Rawls, noe som fører til at det ofte snakkes om en tidlig og sen Rawls.
Rawls synspunkter dukket opp på en tid da de fleste i Norge tok en liberal velferdsstat for gitt og mente at den enten ikke kunne begrunnes eller ikke trengte noen begrunnelse. I dag er behovet for begrunnelser åpenbart, ikke minst for å avgjøre hvilke endringer som er forsvarlige.
Kulturutvalget ønsker å sette fokuset på både innholdet i John Rawls filosofi, kritikken av hans tanker og Rawls betydning for den norske politiske debatten.

Panel:
Andreas Føllesdal, Professor filosofisk institutt UiO