”Hence it is libertarianism, not statist socialism, that deserves the title radical egalitarianism. Liberty is the truest form of equality.”

Uten å gå i detalj på hans gode begrunnelse, bør det nevnes at han setter opp et tredje alternativ til de to vanlige formene for likhet, d.v.s. formell likhet (likhet for loven) og substansiell likhet (sosioøkonomisk likhet). Det er snakk om likhet i autoritet. Å underkue et ikke-samtykkende menneske mot dets vilje er å gjøre mennesket til noens underordnete.

Det betyr ikke bare likhet for loven, men sier også noe om dens innhold. Det gjør likheten substansiell, men ikke sosioøkonomisk. De politiske implikasjonene er at myndighetene ikke kan inneha noen rettigheter som innbyggerne mangler. Long beskriver den mer ytterliggående radikalismen i denne likhetsforståelsen på følgende måte:

”Neither socioeconomic equality nor equality before the law measures ut to the radicalism of libertarian equality, because neither socioeconomic equality nor equality before the law goes so far as to call into question the existing power structure.”

Så dagsavisen burde invitert meg til å skrive istedenfor (eller i tillegg til) de fire hvis de de ville ha virkelig radikale røster. Mitt åpningsinnlegg ville i hvert fall blitt betydelig mer radikalt enn Magnus Marsdals synspunkter på Carl I. Hagen og Union…