La meg først nevne litt av småstoffet.

En av de tingene du ikke har hørt om Ukrainias president Yuschenko er at han avskaffet hele ordningen med trafikkpoliti. Grunnen var at han var lei av korrupte politifolk som stoppet folk som ikke hadde brutt noen lover og krevde dem for penger. Antallet trafikkulykker, dødsfall og skader har omtrent holdt seg på samme nivå som tidligere.

Et busselskap har saksøkt en gruppe franske kvinner som kjører sammen til jobb for ”urettferdig og parasittisk konkurranse”, og krever at de blir bøtelagt og fratatt sine biler.

En 15 år gammel gutt i Storbritannia har vunnet første runde i en rettsak mot politi som anholdt ham på gata med bakgrunn i en lov som sier at det er forbudt for barn under 16 å være ute etter kl 21 uten følge av en voksen. Hans argument var enkelt: ”Of course I have no problem with being stopped by the police if I’ve done something wrong. … But they shouldn’t be allowed to treat me like a criminal just because I’m under 16.” Myndighetene har anket avgjørelsen...

Ekspropriasjon gjennom “eminent domain”

I USA er det store politiske bølger for tiden. Bakgrunnen er at USAs Høyesterett med 5 mot 4 stemmer har gitt byen medhold i Kelo v. City of New London. I artikkelen Property Seizure and the New London Tea Party intervjues Scott Bullock som representerte eiendomseierne. Han er senioradvokat I det libertariansk orienterte Institute for Justice

I USA har det alltid vært tillatt å ekspropriere eiendom av hensyn til viktige offentlige oppgaver, det som kalles eminent domain. Herunder har også ofte vært definert nybygg der det tidligere har stått falleferdige rønner. Hva som faller inn under dette begrepet bestemmes av de lokale myndighetene. Det er bystyret som bestemmer dette. Det nye er at bruken av eminent domain har sklidd ut.

Det typiske eksempelet er at et halvoffentlig eller privat firma lover politikerne gull og grønne skoger (ofte arbeidsplasser og skatt) dersom de etablerer seg i byen. De trenger imidlertid en spesiell tomt, og politikerne overtales lett til å ekspropriere denne slik at firmaet slipper å kjøpe en tomt på et åpent marked.

I saken til Kelo er det åpenbart at det er begått urett, og avgjørelsen har vakt stor oppmerksomhet. Tverrpolitisk vrede har ført til lovforslag mot bruk av eminent domain i en rekke stater. Både svært konservative og svært liberale politikere har reagert. Grunnen er kombinasjonen av at det krenker eiendomsretten og at det er de små som overkjøres av de store og rike. Det kan bemerkes at en av de eneste store avisene som støtter eminent domain er The New York Times, en avis som selv har fått seg en ny bygning på denne måten…

Opprør mot the Patriot Act

I etterkant av 9/11 fikk ble Patriot Act vedtatt. Denne inneholdt det meste av krenkelser mot sivile rettigheter som tidligere var blitt avvist. På denne tiden var det få politikere som våget å stemme mot denne.

I artikkelen When Patriots Dissent beskriver David Weigel hvordan den politiske utviklingen i etterkant. Russ Feingold – en demokratisk senator fra Wisconsin – var den eneste i senatet som hadde stemt imot. Han hadde blitt valgt til senator med kun 51% av stemmene og da han stilte til gjenvalg i 2004, tilte republikanerne med hard skyts mot ham med bakgrunn i dette. Han vant med 11% over sin motkandidat.

Det viser seg at motstanden mot loven øker etter hvert som kunnskapen om den stiger. Den inneholder virkemidler som får ryggmargrefleksen til mange til å reagere. Den gav for eksempel mulighet til å holde ikke-amerikanere fengslet for en uke uten anklage og for en uendelig tid mellom anklage og rettssak.

Rudy Giuliani

Tim Cavanaugh har skrevet en lang bokanmeldelse av Fred Siegels bok ”The Prince of the City: Giuliani, New York and the Genius of American Life” med tittelen Prince Rudy's Courtier. Han slakter boken for å være alt for ensidig rosende i forhold til Giuliani. Den mangler den nødvendige nyansen for eksempel i forhold til å stille spørsmål ved om reduksjonen i kriminalitet egentlig kan tilskrives Giuliani.

Etnisk rensing i USA

Det er spennende å lese tidsskrifter der man av og til lærer noe helt nytt. Det skjer ofte i de gode bokanmeldelsene. Anmeldelsen Exile Without an End av John Mack Faraghers bok ”A Great and Noble Scheme: The Tragic Story of the Expulsion of the french Acadians From Their American Homeland” var meget interessant.

Acadianerne var franske bønder som mellom 1606 og 1785 etablerte samfunn på det som I dag heter Nova Scotia. De ble drevet fra sitt land av britene for å utrydde den acadanske levemåten. 55% av dem døde som en følge av fordrivelsen.

Selv om de opprinnelig var franske, insisterte de på nøytralitet i forhold til både briter og franksmenn. De hadde i tillegg et fredfullt forhold til de nærboende Míkmaq-indianerne. De kjøpte land i stedet for å erobre det. Deres dialekt fikk etter hvert klare innslag av både indiansk og engelsk. De levde med fri handel uten toll og reguleringer og insisterte på handel på tvers etniske og nasjonale grenser.

Bakgrunnen for deres politiske filosofi begrunner Faragher med to forhodl. For det første deres katolske tro som gav indianerne en sjel som kunne omvendes. Dette gjorde det naturlig for dem å først bli kjent med dem, noe som skapte tidlig kommunikasjon og bl.a. gjensidige giftemål. For det andre skyldtes det at de var er komemrsielt folk, mer enn bønder. De visste fra førstehånds kilder at handel kunne gjøre fremmede og fiender til venner eller i det minste sivile forbindelser.

En viktig lærdom av acadianernes levemåte er at utviklingen i Amerika kunne tatt en annen vei, vekk fra erobring av de innfødte, til fordel for handel og samarbeid. Spennende lesning.

Les hele bladet

De som vil lese enda mer fra denne utgaven av Reason, finner hele bladet online. Jeg holder på å lese desemberutgaven (jeg abonnerer selvsagt, da jeg mener det er en egen følelse å ligge i sofaen og bla i papir… Dessuten er det deilig med et stort arkiv hjemme!). De som er for nysgjerrige til å vente på min oppsummering, kan imidlertid lese hele desemberutgaven online allerede nå.