Ole Christian Bach var et ondt menneske og det er bra for verden at han er død! Av denne enkle grunnen gledet jeg meg over at han fikk seg en kule i kroppen. Da jeg hørte på radioen at han var død, antok jeg at en torpedo hadde gitt ham en kule. Jeg ble litt skuffet da det viste seg at han hadde begått selvmord.

Ved nærmere ettertanke ble imidlertid skuffelsen vendt til glede. Endelig gjorde fyren noe riktig. Bach fikk som fortjent uten at en rettmessig hevner kan bli stilt til ansvar for skuddet. Endelig gjorde Bach det riktige valget. Fremtidig svindel ble avverget. Rettsvesenet sparte store summer.

Jeg må innrømme at jeg forakter mennesker som Bach. Mennesker som svindler for millioner av mennesker og lever et liv i luksus istedenfor på sultegrensen som de fortjener. Jeg forundrer meg stadig om hvordan det er mulig. Svindel for millioner som man slipper å tilbakebetale, samtidig som man har midler til å leve i luksus.

Jeg må innrømme at jeg er kynisk i slike saker. Rettferdighet må gå foran. Har man stjålet penger, har man en moralsk og juridisk plikt til å betale tilbake til offeret. Gjør man ikke dette frivillig, må man tvinges til dette. Før rettferdighet er gjenopprettet, har ikke den kriminelle rett til noen form for luksus.

Jeg må innrømme at jeg er svært i tvil om hvilke virkemidler man kan bruke overfor den kriminelle for å skaffe pengene til veie. På den ene siden har du argumenter som at vedkommende kan være uskyldig og at det må finnes grenser for hva slags handlinger man kan gjøre mot mennesker, selv mot storsvindlere. På den andre siden er mennesker ansvarlige for sine handlinger.

La meg skissere et (hypotetisk?) scenario der jeg er i tvil: En hederlig familie er blitt svindlet av Bach. For å betale ned urettmessig påført gjeld, må foreldrene jobbe 1 time ekstra om dagen. D.v.s. 5 timer i uken, 260 timer i året. Bach har således frarøvet dem 11 døgn hvert år, i årevis fremover. La oss anta at ”AS porno og mannlig prostitusjon” kommer på banen og tilbyr seg å slette hele gjelden til familien under forutsetning av at de kan leie ut rumpa til Bach til mannlige horekunder 10 ganger og produsere 2 pornofilmer fra herligheten? Anta videre at den hederlige familien samtykker til dette. Kan man påtvinge Bach denne straffen? Jeg bare spør…

Hva om de bare vil ha ham til å spikre paller 12 timer om dagen i 20 år? Hva om de bare vil ta 20% av inntekten hans resten av livet? Hva om de vil slette hele gjelden til alle de svindlede hvis videofilmene avsluttes med at Bach drepes? De to første støtter jeg uten forbehold, mens det siste eksempelet støtter jeg ikke. Det er helt klart en grense for hva man kan gjøre mot et menneske, selv i det godes og rettferdighetens navn! Men hvor går grensen? Jeg bare spør…

Etterord:

Slike tekster som dette er jeg alltid i tvil om jeg skal publisere. For det første er det ikke pent å glede seg over selvmord. Alle dødsfall regnes som tragedier. Vi som ikke deler det synet, regnes som følelseskalde. Den sjansen tar jeg gladelig, jeg aksepterer ikke det forkvaklede syn at man skal tilgi alt og snakke fint om de døde. For det andre er det svært politisk ukorrekt å tenke høyt om straffemetoder som konsekvent setter offeret over forbryteren. Bare å antyde den muligheten som jeg gjør, kan brukes mot meg, et eksempel på hvor fæl han libertarianeren er! Intellektuell ærlighet krever imidlertid at man tenker med et åpent sinn. Jeg kan ikke stenge potensielle muligheter av hensyn til hva noen måtte mene. Jeg velger å stole på at intellektuelt ærlige mennesker – de mennesker jeg alltid skriver for – møter tanker med et åpent sinn, og at de er i stand til å skille bastante konklusjoner fra søkende refleksjon. For det tredje er det også farlig å vurdere prinsipper for potensielle straffemetoder knyttet til konkrete saker. Motviljen mot et ondt menneske kan tilsløre viktige innvendinger og la rasjonelle vurderinger vike for hevntrang. Til mitt forsvar kan sies at jeg tenker mye på prinsipper knyttet til straff, og at de tankene jeg slapp løs her, ikke var nytenkte knyttet til Bach.

Og for øvrig mener jeg at alle Ole Christian Bach sine eiendeler – inkludert kroppen hans – bør auksjoneres bort til høystbydende – til den bruk de måtte ønske – og at pengene bør gå til hans ofre!