Det siste året har jeg jobbet bevisst med å frigjøre meg fra organisasjonsmessige forpliktelser. Mange tror at jeg er et systematisk ordensmenneske, noe som nok skyldes tilstedeværelse, god hukommelse, erfaring og engasjement. Jeg er mer kreativ enn systematisk.

Et av mine motto har alltid vært: "Hemmeligheten bak suksess er hardt arbeid." Hvilket i praksis har betydd at jeg har stilt opp 100% i de fora der jeg har engasjert meg. Det har betydd mange møter, telefoner og plakatrunder. Eller sagt på en annen måte: Forpliktelser i tid og rom. Dette er det nå slutt på.

Jeg har ikke lenger noen verv i FRIdemokratene, FRIstud, Det Norske Studentersamfund eller Kulturutvalget. Det betyr ikke at min glød for disse organisasjoner er svekket.

Den frihetskamp jeg har ført gjennom FRIdemokratene og FRIstud er viktigere enn noensinne og jeg kommer fortsatt til å bidra når jeg får lyst. Det er det organisatoriske ansvaret jeg har kvittet meg med. Med unntak av noen småting i forbindelse med FRIdemokratenes 10 års jubileum som jeg virkelig håper at alle som kan krype og gå kommer på.

Jeg mener fortsatt at Kulturutvalget og Det Norske Studentersamfund er et fundament i den akademiske dannelse som dessverre alt for få studenter vet å verdsette fullt ut. Dere vil fortsatt få oppleve meg engasjert på Studentersamfundets gamle talerstol, med radikale og grensesprengende meninger, fremført med retorisk eleganse. I all beskjedenhet...

Jeg har beholdt to forpliktelser. Jeg er valgt til styret i Bauta Bøker og sitter der til høsten 2005. Dette er et privilegium og ikke en byrde. Den visdom og kunnskap man kan finne i det utvalget av bøker som Bauta formidler er det en ære å få ta del i arbeidet med. Mitt arbeid i den forbindelse er i tillegg ikke så forpliktende i forhold til daglige rutiner. Det er en glede å arbeide med Bauta, spesielt så bra som det går for tiden, Hårek gjør en kjempejobb der.

Den andre forpliktelsen er med internettavisen Liberaleren. Den er på mange måter mitt lille barn som jeg har fulgt siden den spede fødselen for fem år siden (bursdag i går). Liberaleren er imidlertid bare moro. Her kan jeg kose meg med å skrive artikler eller gjøre andre forbedringer på siden når og hvor jeg ønsker det. Jeg kommer til å jobbe med Liberaleren så lenge folk vil ha meg der!

Noen lurer sikkert på hva som kommer til å skje i mitt liv nå fremover. Skal jeg bare slappe av? Selvsagt ikke! Jeg har nye prosjekter på gang. Jeg prøver å skape meg et liv der jeg kan kombinere hobby og levebrød. Jeg vil således prioritere ting som vil gagne meg selv. Det første jeg skal gjøre er å skrive ferdig hovedoppgaven min, den har ligget på is alt for lenge.

Jeg kommer deretter (eller i praksis: parallelt) til å arbeide med mine ulike hjemmesider. Drømmen er å kunne leve av mitt hode og min laptop, uansett hvor jeg måtte befinne meg i verden. Jeg er ikke i tvil om at jeg har evnene og viljen til å skaffe meg betydelige inntekter gjennom de ulike hjemmesideprosjektene mine. De vil i tillegg ligge i skjæringspunktet mellom politisk teori, liberalisme og egne interesser, det er ikke aktuelt å skrape sammen ekstra inntekter gjennom å drive med uinteressante ting.

Jeg har også det siste året jobbet med å starte et eget tidsskrift. Første utgave vil bli publisert til høsten. Dere kan glede dere, det vil bli strålende!

Så jeg vil ikke bli arbeidsledig selv om jeg har mindre på timeplanen enn før. Det nye er at jeg nå kan nyte livet på egne premisser i mye større grad enn før. Jeg kan sette av en uke til et prosjekt og isolere meg og kun jobbe med dette. Jeg kan reise vekk en uke med Kari uten at noen savner meg. Jeg kan rett og slett være kreativ på helt egne premisser. Det føles deilig!