Monticello er en forening for mennesker med interesse for amerikansk historie, kultur og politikk. En gang i blant arrangeres videokvelder.

På tirsdag så vi presidentdebatten fra 1980 mellom Jimmy Carter og Ronald Reagan. Vi så hele debatten på 90 minutter og dette er noe helt annet enn 30 sekunders til et par minutters redigerte klipp som er det man vanligvis får servert. Vi får se helheten og kan danne oss vår egen mening.

Det mest slående med denne debatten var hvor patetisk dårlig Jimmy Carter var. Reagan var heller ikke på topp, men jeg skjønner hvorfor Carter bør gå inn i historien som en fiasko. Han var monoton, uttrykksløs, smilte ikke og pratet kjedelig og komplisert. Jeg kjenner minst 50 mennesker som kunne gjort avslutningsappellen bedre enn ham.

Så litt om innholdet. Det er en vanlig oppfatning at Jimmy Carter er en fredsdue. Døhhh! Han skrøt av å ha økt militærutgiftene, kalte PLO terrorister, at det meste måtte gjøres for å hindre terrorister i få atomvåpen og nevnte spesielt terroriststater som Irak og Libya.

Det var interessante energidebatter, med spesielt fokus på at man burde bruke amerikansk kull i stedet for å internasjonal olje. Problemer i pensjonsordninger ble også diskutert.

I debatten om inflasjoner, ville Carter ha mer spartansk livsstil hos velgerne, hvorpå Reagan serverte følgende stjerneskudd: "We don´t have inflation because the people are living to well, we have inflation because the government live to well."

Vi må imidlertid skuffe de som tror at Reagan således er en markedsliberal guru. Hans moderate willochisme kom klart frem da han sa at han ikke ville redusere skattene mer enn Carter ville øke dem, det var altså bare reduksjon i økningen av skatter.

Kveldens beste replikk kom fra en Reagan med glimt i øyet da Carter hadde levert et mer enn middels surt og bittert innlegg:

“Sometimes it`s like a witchdoctor who gets mad when the good doctor comes along with a cure that work”