La meg være helt ærlig. Hvis ikke du har tenkt over denne problemstillingen, så har du et ureflektert syn på politikk og samfunn, og bør skjerpe deg. Det betyr ikke at du bør kjenne fagspråket og begrepet principal-agent, men at du bør være problemstillingen bevisst.

Problemstillingen er slik:

Principalen er den som skal ha en oppgave utført. Det kan være bedriftseierne, medlemmene i en organisasjon, styret i en organisasjon, eieren av en tanngard eller velgerne til en politisk forsamling.

Agenten er den som utfører oppgaven. Det kan være direktøren i en bedrift, styret i en organisasjon, de ansette i en organisasjon, tannlegen eller kommunestyrerepresentantene.

Problemet er at agenten har (blant annet) mer informasjon enn principalen. Aksjeeierne vet ikke like godt som direktøren hva arbeidet går ut på og hva som gjøres. Medlemmene i en organisasjon kjenner ikke organisasjonens budsjett like godt som styret. Styret kjenner ikke det behovet for en ny pc like godt som den ansatte. Jeg vet ikke like godt som tannlegen om jeg virkelig trenger å bore 8 hull. Velgerne vet ikke like godt som kommunestyrepolitikerne om hva de gjør i kommunestyret.

Gitt det enkle faktum at mennesker har en generell egeninteresse og ikke oppfører seg nøytralt til det felles beste, så vil avgjørelsene ikke bli til beste for principalen. Where you stand, depend on where you sit.

La meg understreke at problemet er generelt, det gjelder i markeder, i politikken, i organisasjonslivet og mellom privatpersoner i mange sammenhenger.

Det finnes ulike løsninger og ulike problemer knyttet til dem. For å bruke eksempelet med direktøren i en bedrift. Vedkommende har egeninteresse i høy direktørlønn, dyre og flotte kontorer, firmaluncher og dyre forretningsreiser. Bedriftseierne har interesse av å holde dette på et minimum av hva som er nødvendig. Direktøren vet imidlertid best hva som egentlig er nødvendig og klokt.

Børsen kan redusere problemet gjennom at det er enkelt å selge aksjene dersom direktøren og styret ikke styrer på en klok måte. "Løp med pengene"-løsningen. På den andre siden sprer børsen eierskapet på mange ulike eiere som hver for seg ikke har tid, interesse og kunnskap til å holde direktøren i sjakk.

Politisk sett - fra en liberal innfallsvinkel - bør det påpekes at agent-principal-problemer er størst når det gjelder staten. Ingen plasser er eierskapet (stemmesedlenes verdi) spredt så mye og informasjonen så liten som når det gjelder den. I tillegg har den så mange ledd og ulike principaler og agenter at en oversikt og gjennomført kunnskap er umulig. Principal-agent-problemet er således (dette kan og bør utdypes, men dette er ikke plassen), et svært kraftig argument for en mye mindre stat. Ikke fordi det ikke er et betydelig problem i private sammenhenger, men fordi det er et gigantisk problem i politikken.

Jeg synes forresten at det er skuffende at det var så få liberalister på gårsdagens debatt. Pål Foss - kjent norsk klassisk liberal - var strålende i panelet, og det var svært givende rent kunnskapsmessig. Det styrker vel egentlig bare min tese om at liberalister lider av den samme mangelen på refleksjonsevne, kritisk sans og kunnskapstørst som sosialister og andre politiske retninger.